Carolina Chocolate Drops | Genuine Negro Jig (15th Anniversary)
Nonesuch Records markerer 15-årsjubileet for Carolina Chocolate Drops' Grammy-vinnende album «Genuine Negro Jig» med en spesialutgivelse. Jubileumsutgaven inneholder både originalalbumet og ni bonusspor, inkludert sju tidligere uutgitte innspillinger, en remastret versjon av «City of Refuge» fra 2025 og en miks av «Memphis Shakedown» fra 2025.
Utgivelsen blir også første gang siden 2010 at albumet kommer tilbake på vinyl.
«Genuine Negro Jig» ble opprinnelig utgitt 16. februar 2010, og gikk rett inn på topp ti på Billboard Folk-listen og til topps på Bluegrass-listen. Albumet mottok en Grammy for beste tradisjonelle folkealbum i 2011. Det var gruppens første av tre utgivelser på Nonesuch, etterfulgt av EP-en C'arolina Chocolate Drops / Luminescent Orchestrii (2011) og den Grammy-nominerte «Leaving Eden» (2012), produsert av Buddy Miller. Albumet ble hyllet som et av årets sterkeste i 2010 av blant annet NPR og Paste, og ble omtalt på Rolling Stones liste over de 25 beste country-soul-albumene i 2024.
«Genuine Negro Jig er fortsatt fersk femten år senere, ikke bare på grunn av Carolina Chocolate Drops’ innflytelse på amerikansk populærkultur, men også fordi det er en utmerket plate i seg selv», skriver Dr. Dwandalyn Reece og Dr. Steven Lewis fra Smithsonian National Museum of African American History and Culture i de nye innleggsnotatene.
Carolina Chocolate Drops ble til etter at Flemons, Giddens og Robinson møttes på Black Banjo Gathering i Boone, Nord-Carolina i 2005. De tre ble trent i Piedmont-banjo- og feletradisjonen av Joe Thompson – en av de siste musikerne i sin generasjon som videreførte den sørstatslige svarte strykebandtradisjonen. Selv om gammeldags strykemusikk ofte forbindes med hvite musikere fra Appalachia, understreket Giddens i et NPR-intervju at «to ting ofte utelates fra historiebøkene: For det første, at strykebandmusikk eksisterte i Piedmont. For det andre, at svarte musikere spilte en stor rolle i den tradisjonen.» Bandet satte seg fore å både korrigere den fortellingen og sørge for at den århundregamle strykemusikken fortsetter å leve og utvikle seg.