Flea | Honora
Etter en karriere på nesten fem tiår (og fortsatt sterk) som en av sin generasjons definerende rockebassister, slipper Flea sitt første soloalbum i full lengde, Honora, 27. mars 2026, via Nonesuch Records. Tid og rom har endelig tillatt ham å vende tilbake til sine første musikalske kjærligheter: jazz og trompet. Albumet inneholder vokal fra Flea selv, samt vokalbidrag fra vennene Thom Yorke og Nick Cave. Flea samarbeidet tidligere med Thom Yorke på det kritikerroste, men kortlivede Atoms for Peace-prosjektet for over et tiår siden.
For Honora, oppkalt etter et kjært familiemedlem, komponerte og arrangerte Flea musikken og spiller både trompet og bass gjennom hele konserten. Han er flankert av et eliteteam av moderne jazzvisjonærer: albumprodusent og saksofonist Josh Johnson, gitarist Jeff Parker, bassist Anna Butterss og trommeslager Deantoni Parks. Mauro Refosco (David Byrne, Atoms for Peace) og Nate Walcott (Bright Eyes) bidrar også – blant mange andre.
Albumet består av seks originale spor – inkludert ett skrevet av Flea, Josh Johnson og Thom Yorke – samt tolkninger av komposisjoner av George Clinton og Eddie Hazel, Jimmy Webb, Frank Ocean og Shea Taylor, og Ann Ronell.
Flea (født Michael Peter Balzary) er en av de mest gjenkjennelige bassistene i rockemusikkens historie. Med sitt eksplosive spill, kompromissløse energi og evne til å blande funk, punk, rock og psykedeliske elementer, har han vært en drivkraft bak et av verdens mest suksessrike band, samtidig som han har bygget en karriere som strekker seg langt utover én sjanger.
Navnet hans er uløselig knyttet til Red Hot Chili Peppers, som han var med på å danne i Los Angeles tidlig på 1980-tallet. Bandets tidlige utgivelser var preget av rå punkenergi og funk-inspirerte basslinjer, men det var med gjennombruddsalbumet Blood Sugar Sex Magik (1991) at Flea og resten av bandet virkelig satte sitt preg globalt. Albumet – med spor som «Give It Away» og «Under the Bridge» – viste en ny modenhet i låtskrivingen og dynamikken, der Fleas bass kunne være både aggressiv, melodisk og emosjonell.
I årene som fulgte fortsatte Red Hot Chili Peppers å utvikle stilen sin på store album som Californication (1999), By the Way (2002) og dobbeltalbumet Stadium Arcadium (2006). Her ble Fleas rolle som mer enn bare et rytmisk fundament tydelig: basslinjene hans fungerte ofte som melodiske kontrapunkter som ga sangene dybde og karakter. Kombinasjonen av teknisk virtuositet og intuitiv musikalitet gjorde ham til et stort forbilde for bassister verden over.
Parallelt med arbeidet sitt i Red Hot Chili Peppers har Flea alltid søkt nye musikalske rom. Han har vært involvert i en rekke sideprosjekter og samarbeid, inkludert Atoms For Peace med Thom Yorke, som fokuserte på mer elektronisk og rytmisk musikk. Han har også vært en del av supergruppen Rocket Juice & The Moon med Damon Albarn og Tony Allen, et prosjekt som hentet inspirasjon fra afrobeat, funk og psykedelisk rock. I tillegg har han kortere, men betydningsfulle perioder med band som Jane's Addiction og Antemasque.
Fleas musikalske nysgjerrighet strekker seg også utover el-bassen. Gjennom årene har han dyrket frem jazz og trompet – instrumentet han opprinnelig startet med – og denne siden av musikaliteten hans har gradvis kommet i fokus. Det kulminerer nå i soloprosjektet hans, hvor han beveger seg bort fra rockens faste rammeverk og inn i et mer åpent, improvisasjonsmessig og jazzorientert univers.
Se musikkvideoen til hovedsingelen «A Plea» fra albumet Honora her: