Panopticon | Det Hjemsøkte Hjertet
Austin Lunns reise har ført Panopticon fra urbane Louisville til de fjerne nordlige områdene av Minnesota. Det er her, omgitt av et landskap som både inspirerer og er truet, at «Det hjemsøkte hjertet» har tatt form.
Albumet følger en eldre eneboer i den siste uken av hans liv og vever barndomsminner sammen med en klagesang over et økosystem forandret av moderne inngrep. Tett, atmosfærisk og tydelig filmatisk beveger «Det hjemsøkte hjertet» seg vekk fra tidligere utgivelsers isnende aggresjon og inn i et rikere og mer mettet uttrykk – en fargepalett av lilla og brennende oransje, som falmer i skumringen.
På "Det Hjemsøkte Hjertet" er den folkemusikalske instrumentasjonen, som tidligere var forbundet med Panopticon, har i stor grad trådt i bakgrunnen til fordel for toner som leder tankene mot Neil Young & Crazy Horse. Metalfundamentet er fortsatt til stede, men albumets styrke ligger i komposisjonen fremfor tempoet, med lagdelte arrangementer, lange dynamiske forløp og en tydelig narrativ strøm.
Et gjennomgående orkestralt element preger verket, hvor Charlie Andersons strykerarrangementer tilfører både tyngde og bevegelse. Hvert nummer har en gjestevokalist - inkludert Aaron Charles, Jan Evan Åsli og Jan “Winterherz” Van Berlekom - som bidrar med forskjellige nyanser uten å bryte helheten.
I sin kjerne er “Det hjemsøkte hjertet” en elegi: over natur som er forandret til ugjenkjennelighet, over barndomsminner som glir over i myte, og over et liv levd i stille samklang med en verden som langsomt forsvinner. Atmosfærisk black metal, post-black metal eller et sted midt imellom - Panopticon defineres ikke av sjanger, men av landskapet som former dens stemme.