Anthrax | Cursum Perficio
Anthrax er tilbake med Cursum Perficio, deres første studioalbum på 10 år.
Albummet baner seg vei gjennom hele bandets soniske spektrum og leverer både klassisk thrash-metalraseri og sterke, melodiske, sangdrevne øyeblikk. Nådeløse riff, skarpe hooks og en umiskjennelig attitude beviser nok en gang hvorfor Anthrax fortsatt er et av metallscenens mest dynamiske og langvarige band.
Oppstått fra New Yorks rå undergrunn på tidlig 80-tall, trådte Anthrax frem og forente West Coast thrash'ens halsbrekkende hastighet med East Coast hardcore punkens aggressivitet, som skapte et helt nytt veikart for en episk undergenre. Sammen med deres jevnaldrende gruppe av legendariske stadionfyllende ikoner fastsatte Anthrax loven for hva aggressiv gitar-musikk kunne oppnå. De utfordret konvensjoner, injiserte en smittsom, høyenergisk sans for humor og en streetwear-estetikk i en ellers historisk dyster musikkscene. I tiår var de en drivkraft innenfor heavy metal-verdenen, en fast bestanddel, som kontinuerlig leverte forventede nye album godt inn i deres tredje og til og med fjerde tiår som band. Men intet reelt nytt materiale har sett dagens lys de siste ti årene eller så. Frem til nå, altså.
Cursum Perficio: Den ti år lange ventetiden er brutt
Det internasjonale metalmiljøet har gått helt amok med annonseringen av Anthrax' svært etterlengtede 12. studioalbum, Cursum Perficio. Satt til utgivelse den 18. september 2026, markerer den nye platen deres første fullengder-samling av nytt studiomateriale på et tiår, etter 2016s anerkjente "For All Kings". Albumet er spilt inn i Dave Grohls Studio 606 sammen med den mangeårige produsenten Jay Ruston, og representerer en triumferende tilbakekomst, som nesten ikke ble en realitet på grunn av de uventede hindringene verden over tidlig på 2020-tallet.
Førstesingelen, "It's For the Kids," har allerede bevist at den enorme pausen absolutt ingenting har gjort for å sløve deres signatur thrash-angrep, idet den leverer en rasende byge av presisjonsriff fra Scott Ian og blendende trommearbeid fra Charlie Benante. Den latinske tittelen – som kan oversettes til «Jeg fullfører min reise» eller «Jeg vil holde ut» – legemliggjør bandets motstandsdyktighet og nektelse av å sakke farten. Så vi kan se frem til en plate, som er utrolig brutal, riff-sentrert og fullstendig kompromissløs. Fullstendig som vi kjenner og elsker Anthrax.