Gallows | Orchestra of Wolves & Grey Britain (2026 Reissues)

Gallows ble dannet i Watford i 2005 og braste inn på en britisk musikkscene, som etter bandets mening hadde blitt altfor pen. Mens alle andre pusset lyden sin for radioen, brakte Gallows blod, svette og ekte fare tilbake på scenen.

Gallows-debutalbumet "Orchestra of Wolves"

Med en ung og eksplosiv Frank Carter i front, samt gitarist Laurent Barnard, bassist Stuart Gili-Ross, rytmegitarist Steph Carter og trommeslager Lee Barratt, pustet Gallows nytt liv i britisk hardcore med debutalbumet Orchestra Of Wolves, som utkom den 25. september 2006.

Albumet ble spilt inn for bandets egne penger sammen med Kevin Banks og utgitt på In At The Deep End Records, og det fikk raskt vind i seilene. Alene word of mouth-omtale var nok til å sikre albumet en internasjonal gjenutgivelse – først gjennom Epitaph i USA og siden gjennom Warner Bros. på verdensbasis året etter.

Alle 12 nummer ble skrevet av bandet selv og kretser om fremmedgjøring, gatevold, forfall i forstedene og kjærlighetssorg, levert over galopperende rytmer og hissige gitarer. Blant høydepunktene finner man “Abandon Ship”, “Kill the Rhythm”, “Stay Cold”, tittelnummeret, en coverversjon av The Ruts' “Staring at the Rude Bois” med Lethal Bizzle samt gjennombruddsnummeret “In the Belly of a Shark”.

Nå er Orchestra Of Wolves blitt remasteret for første gang av Matt Colton i Metropolis Studios – og albumet lyder mer hissig enn noensinne.

Albumoppfølgeren "Grey Britain"

Etter den eksplosive debuten Orchestra Of Wolves fulgte Gallows opp med Grey Britain, som utkom den 2. mai 2009. Grey Britain betraktes bredt som en av århundrets store britiske heavy-utgivelser og er et ubønnhørlig dystert konseptalbum – et øyeblikksbilde av et land i oppløsning: splittet, bankerott og politisk råttent.

Albumet er produsert av Garth “GGGarth” Richardson (Rage Against the Machine, Biffy Clyro) og mikset av Andy Wallace (Nirvana, Slayer) og forener brutal hardcore og thrash med en mørk, symfonisk tyngde.

2026-remasteren tilfører ny klarhet til den massive lydmuren. Fra de knusende riffene på “London Is the Reason” og “I Dread The Night” til de voldsomme dynamiske skiftene på “The Vulture (Acts I & II)” og “Misery”.

Grey Britain lyder som soundtracket til en nasjons sammenbrudd. Samtidig er det lyden av et band som tar et markant skritt opp: feltopptak fra Themsen, piano spilt inn i Abbey Road Studios og et 33-manns orkester spilt inn i AIR Studios. Blant gjestene finner man Biffy Clyros Simon Neil på “Graves” samt backingvokaler fra Cancer Bats og Rolo Tomassi.

Grey Britain er likeledes remasteret for første gang av Matt Colton i Metropolis Studios.