Brimheim | Fables

Brimheim er tilbake med sitt tredje album, Fables, hvor den dansk-færøyske musikeren utforsker identitet, forandring og menneskets søken etter mening gjennom 12 sanger. Med inspirasjon fra 1970-tallets singer-songwritere og et drømmende, organisk lydunivers beveger albumet seg inn i et univers av symbolikk, eventyrlige fortellinger og ubesvarte spørsmål.

Eventyr uten entydige svar

Som barn lærte fabler oss at selv de mest besynderlige fortellinger rommer en moral, og at våre handlinger har konsekvenser vi kan lære av. Men etter hvert som vi blir eldre, begynner den enkle oppfatningen av verden å virke mer og mer absurd.

Det er nettopp i dette spenningsfeltet at Brimheims tredje album, Fables, utfolder seg. Snarere enn Æsops klassiske fabler leder albumet tankene hen på Franz Kafkas gåtefulle univers. Sangene pirrer vår trang til å forstå hva det hele betyr, og hvordan det ender, men lar nøysomt svarene gli utenfor rekkevidde.

Bak artistnavnet Brimheim står den Malmö-baserte dansk-færøyske musikeren Helena Heinsen Rebensdorff, som har en bakgrunn innen billedkunst. Hennes fortellinger er befolket av karakterer, men uten løftede pekefingre eller entydige konklusjoner. I stedet inviterer hun lytteren inn i sin egen labyrint, hvor speil, døråpninger, klokker og til og med en hval blir symboler på et liv i konstant forandring.

"Det er som når man drømmer at man faller, men aldri treffer bakken," forteller hun. "I drømmer når man aldri frem til noe bestemt. Man blir kastet inn i en scene, en historie, en verden hvor noe er i ferd med å skje, og et valg skal tas. Men så våkner man, og man får aldri en avslutning."

Fra Færøyenes stormer til 1970-tallets låtskriving

Etter et år med intensiv turnéaktivitet i kjølvannet av sitt andre album, RATKING (2024), følte Brimheim seg utbrent og hadde behov for ny inspirasjon. Sammen med sin låtskriverpartner Søren Buhl Lassen leide hun derfor et lite hus på den færøyske øya Nólsoy.

Omgitt av februars mørke og voldsomme stormer, som kunne ruske henne ut av søvnen, begynte sangene å ta form. Musikken fikk en nesten tidløs og eventyrlig karakter, som om den svevde fritt utenfor tid og sted.

Samtidig gjennomgikk Brimheim store personlige forandringer. Etter en feildiagnose og nesten 15 år med en invaliderende medisinsk behandling var hun i gang med å trappe ned på antipsykotisk og stemningsstabiliserende medisin og finne tilbake til seg selv. Også denne opplevelsen satte tydelige spor i musikken.

Brimheim hadde samtidig mistet interessen for den elektriske gitaren, og etter en lengre periode med musikalske eksperimenter fant hun og Buhl Lassen inspirasjon i 1970-tallets mer progressive singer-songwriter-tradisjon.

Album som Father John Mistys God's Favorite Customer og Loren Kramars Glovemaker ble viktige inspirasjonskilder, likesom de dykket ned i musikken fra Dory Previn, Judee Sill, Scott Walker og Nick Drake.

"Gjennom de albumene og min utforskning av de artistene ble jeg interessert i tidløshet, både som begrep og som noe å strebe etter estetisk og lydmessig," forklarer Brimheim. "Det er ikke den eneste musikalske retningen på albumet, men det ble i stor grad et kompass da jeg først fant frem til det som fascinerte meg."

Mørke fortellinger, symbolikk og menneskelige dilemmaer

Førstesingelen "My Collection" åpner døren til Brimheims særegne univers med en god porsjon svart humor. Her møter vi en mystisk samler som tillegger kasserte gjenstander stor verdi. Hun tilbyr noe dyrebart, men kun hvis mottakeren anerkjenner dets verdi. Ellers kan konsekvensene bli fatale.

På "Sweet, Sweet Dark" blir fortellingen enda mer faustisk. Her tar mørket form som en forførende, nesten moderlig skikkelse som tilbyr trygghet og lindring, men til gjengjeld krever fullstendig overgivelse.

Brimheim forteller at hennes låtskriving alltid har føltes mest levende når hun har kunnet trekke på underbevisstheten og den magiske verdenen av symboler og arketyper som mennesker synes å ha et felles forhold til.

Det kommer også til uttrykk på "Girl at the Door", hvor en skikkelse fra hennes yngre jeg dukker opp og begynner å rive hennes oppbygde tilværelse fra hverandre. Men ødelegger hun noe falskt eller noe verdifullt? Som så ofte på Fables overlates svaret til lytteren.

På "Somebody Else", som trekker på klassiske, sirkulære popstrukturer, ser hovedpersonen inn i et knust speil og forestiller seg et nytt ansikt sammensatt av skårene. Kanskje er poenget, hvis det i det hele tatt skal være et, at det å gjøre seg selv større ikke nødvendigvis er det samme som å bli hel.

Et musikalsk univers mellom folk, pop og orkestrale arrangementer

Albumets fortellinger støttes av et variert musikalsk uttrykk, hvor akustiske instrumenter, piano og orkestrale arrangementer spiller sentrale roller.

På "Deep Sea Creature" høres dynamiske strykerarrangementer inspirert av Nick Drakes Five Leaves Left, mens "Arsenic" utforsker grensen mellom motstridende intensjoner, hvor et bitt blir til et kyss.

Albumet avsluttes med "Sainte-Chapelle (Paris, Baby)", hvor blåserarrangementer støtter en tilsynelatende lys og oppløftende stemning. Alt det vakre synes å være innen rekkevidde, men nok en gang lar Brimheim det gli unna før det kan fastholdes.

På "iPad Glare" beveger hun seg ut av eventyrenes symbolske verden og inn i en gjenkjennelig moderne virkelighet. Sangen kretser om hvordan det som gir oss kortvarig trøst, med tiden kan ende med å holde oss fanget.

Med livlige mellotron- og harmonikalignende passasjer inspirert av den unge sveitsiske musikeren Anatole Muster er låten noe av det nærmeste Brimheim hittil har kommet en tradisjonell folkedans. Men under den umiddelbart muntre overflaten gjemmer det seg en lengsel etter noe større, mens hovedpersonen sitter fast mellom skjermens bedøvende virkning og fornemmelsen av et liv utenfor.

Fables - Et album om frykt, forandring og selvaksept

Hvor de klassiske fablene ofte lover at skjebnen vil vise oss veien, lar Fables sine karakterer vente. På å bli reddet, på et tegn eller bare på å høre noen si: "Du er god nok som du er."

Men Brimheim etterlater dem ikke uten handlekraft. Selv når de er fastlåste i frykt, usikkerhet og selvhat, rommer fortellingene muligheten for å handle og forandre seg.

"Man kan ikke være modig uten å være redd, og jeg har vært så redd," forteller hun. "Men det hjelper meg å gi de følelsene en form utenfor meg selv. Da kan jeg ta et skritt tilbake, le av absurditeten og møte dem med litt vennlighet."

Med Fables skaper Brimheim slik et album som ikke forsøker å gi enkle svar på livets store spørsmål, men i stedet finner skjønnhet og mening i usikkerheten, forandringen og alt det vi ennå ikke forstår.